er skrevet av Marius Renberg og publisert i april 2006
Den engelske storavisen The Guardian har nylig gjennomgått en omfattende redesign. Der konkurrentene The Times og The Independent de siste årene har gått over til tabloidformat, velger The Guardian berlinerformatet og en sterkt typografibasert omlegging.
Tolvte september 2005 traff The Guardians nye format og redesign kioskhyllene. Overgangen fra broadsheet og en ikonisk bruk av Helvetica gjøres i sammenheng med en av de største avisomlegningene i nyere tid. Avisens nybygde trykkeri åpner for fargetrykk på samtlige av avisens sider. Parallelt er det laget en interessant html-versjon av avisen for nettabonnenter som ivaretar mer av den trykte utgavens karakter, uten å reduseres til en pdf av den trykte avisen.
Da konkurrenten Independent la om til tabloid, besluttet også Guardians redaktør Alan Rusbridger at tiden var inne for en endring av avisens form. Uvanlig nok for en brite hentet han inspirasjon fra kontinentet der berlinerformatet har eksistert lenge. Dette formatet bevarte den gamle avisens proporsjoner i litt mindre format, og man ønsket også å unngå den reduksjonen av antall saker som tabloidformatet nødvendigvis resulterer i – det ble ansett som viktig å opprettholde avisens intellektuelle tekstbaserte uttrykk med flere større saker per side.
Kreativ leder Mark Porter beskriver en annen av fordelene med berlinerformatet på følgende måte: «Nå kan vi ha oppslag med bilder over to sider. Dette var ikke mulig før – folk har rett og slett ikke lange nok armer til å få et visuelt overblikk». » Valget av berlinerformatet bygget også på utstrakt research hos annonsørene, som ga klart uttrykk for at de ikke ønsket det uttrykket som et tabloidformat ville gi.
Det mest spesielle med dette redesignet er likevel det omfattende arbeidet som er lagt ned i utviklingen av avisens skriftuttrykk. Ved avisens store redesign i 1988 viste David Hillmans ikoniske bruk av Helvetica hvor virkningsfullt en vellykket bruk av typografi kan være som formidler av identitet. Typografifokuset ble fortsatt i 1999 ved innføringen Matthew Carter’s spesialtegnede brødtekstfamilie Miller.
Hvor klokt det er å fjerne et av verdens mest gjenkjennbare avishoder kan diskuteres, men man har ikke gjort dette uten en storsatsning på typografi som virkemiddel. Fontdesignerne Christian Schwartz og Paul Barnes har utviklet skriftfamilien Guardian Egyptian i hele 200 varianter, fordelt på 96 vekter i fem hovedgrupper. At omfanget av Guardian Egyptian ble såpass stort, var ikke planlagt, men etter hvert som avisen så mulighetene i den nye fontfamilien, ble flere og flere varianter utviklet for spesialiserte oppgaver. Forbildene for skriftfamilien er amerikanske egyptienne-snitt fra midten av 1800-tallet, og engelske avisers tradisjon med bruk av seriffskrifter i titler. Schwartz gir uttrykk for at han i utgangspunktet så på dette arbeidet som «a losing proposition» i lys av klassikerstatusen Hillmans design hadde fått; Guardian = Helvetica i leserens bevissthet.
Men skal man dømme etter de første reaksjonene, har omleggingen blitt godt mottatt. En økning på hele 40% de første dagene etter omleggingen må tilskrives nyhetens interesse, men opplagstallene viser en økning på ca 5% etter to måneder. Erfaringene viser allikevel i følge nettstedet editorsweblog.org at økte opplagstall vanligvis skjer ved redesign og omlegning av format, for så å begynne å synke igjen etter en periode. Det vil vise seg Oom dette holder stikk for Guardian vil vise seg.
For en grundig gjennomgang av fontfamilien Guardian Egyptian anbefales et besøk på Christian Schwartz’ hjemmeside www.orangeitalic.com/guardian.shtml
The Guardian valgte i sammenheng med omleggingen en svært åpen profil overfor publikum, og flere nettsteder og blogger ble opprettet for de som ønsket å følge arbeidet. For en oppsummerende gjennomgang anbefales et besøk på: www.guardian.co.uk/theguardian/interactive/0,16431,1556949,00.html
1 Comments:
VAKTSKIFTE
er skrevet av Marius Renberg og publisert i april 2006
Den engelske storavisen The Guardian har nylig gjennomgått en omfattende redesign. Der konkurrentene The Times og The Independent de siste årene har gått over til tabloidformat, velger The Guardian berlinerformatet og en sterkt typografibasert omlegging.
Tolvte september 2005 traff The Guardians nye format og redesign kioskhyllene. Overgangen fra broadsheet og en ikonisk bruk av Helvetica gjøres i sammenheng med en av de største avisomlegningene i nyere tid. Avisens nybygde trykkeri åpner for fargetrykk på samtlige av avisens sider. Parallelt er det laget en interessant html-versjon av avisen for nettabonnenter som ivaretar mer av den trykte utgavens karakter, uten å reduseres til en pdf av den trykte avisen.
Da konkurrenten Independent la om til tabloid, besluttet også Guardians redaktør Alan Rusbridger at tiden var inne for en endring av avisens form. Uvanlig nok for en brite hentet han inspirasjon fra kontinentet der berlinerformatet har eksistert lenge. Dette formatet bevarte den gamle avisens proporsjoner i litt mindre format, og man ønsket også å unngå den reduksjonen av antall saker som tabloidformatet nødvendigvis resulterer i – det ble ansett som viktig å opprettholde avisens intellektuelle tekstbaserte uttrykk med flere større saker per side.
Kreativ leder Mark Porter beskriver en annen av fordelene med berlinerformatet på følgende måte: «Nå kan vi ha oppslag med bilder over to sider. Dette var ikke mulig før – folk har rett og slett ikke lange nok armer til å få et visuelt overblikk». » Valget av berlinerformatet bygget også på utstrakt research hos annonsørene, som ga klart uttrykk for at de ikke ønsket det uttrykket som et tabloidformat ville gi.
Det mest spesielle med dette redesignet er likevel det omfattende arbeidet som er lagt ned i utviklingen av avisens skriftuttrykk. Ved avisens store redesign i 1988 viste David Hillmans ikoniske bruk av Helvetica hvor virkningsfullt en vellykket bruk av typografi kan være som formidler av identitet. Typografifokuset ble fortsatt i 1999 ved innføringen Matthew Carter’s spesialtegnede brødtekstfamilie Miller.
Hvor klokt det er å fjerne et av verdens mest gjenkjennbare avishoder kan diskuteres, men man har ikke gjort dette uten en storsatsning på typografi som virkemiddel. Fontdesignerne Christian Schwartz og Paul Barnes har utviklet skriftfamilien Guardian Egyptian i hele 200 varianter, fordelt på 96 vekter i fem hovedgrupper. At omfanget av Guardian Egyptian ble såpass stort, var ikke planlagt, men etter hvert som avisen så mulighetene i den nye fontfamilien, ble flere og flere varianter utviklet for spesialiserte oppgaver. Forbildene for skriftfamilien er amerikanske egyptienne-snitt fra midten av 1800-tallet, og engelske avisers tradisjon med bruk av seriffskrifter i titler. Schwartz gir uttrykk for at han i utgangspunktet så på dette arbeidet som «a losing proposition» i lys av klassikerstatusen Hillmans design hadde fått; Guardian = Helvetica i leserens bevissthet.
Men skal man dømme etter de første reaksjonene, har omleggingen blitt godt mottatt. En økning på hele 40% de første dagene etter omleggingen må tilskrives nyhetens interesse, men opplagstallene viser en økning på ca 5% etter to måneder. Erfaringene viser allikevel i følge nettstedet editorsweblog.org at økte opplagstall vanligvis skjer ved redesign og omlegning av format, for så å begynne å synke igjen etter en periode. Det vil vise seg Oom dette holder stikk for Guardian vil vise seg.
For en grundig gjennomgang av fontfamilien Guardian Egyptian anbefales et besøk på Christian Schwartz’ hjemmeside www.orangeitalic.com/guardian.shtml
The Guardian valgte i sammenheng med omleggingen en svært åpen profil overfor publikum, og flere nettsteder og blogger ble opprettet for de som ønsket å følge arbeidet. For en oppsummerende gjennomgang anbefales et besøk på: www.guardian.co.uk/theguardian/interactive/0,16431,1556949,00.html
En presentasjon av abonnementsutgaven av Guardian finnes på: http://digital.guardian.co.uk/demo
Legg inn en kommentar
<< Home