lørdag, november 18, 2006

Om å kremte på lederplass

Utsnitt av REDAKSJONELL SAMTALE, epost mellom redaktør og rådmann om tidsskriftet, navnet og faget:

Egil: kanskje det er der det stikker for noen av oss: vi er ikke team-orienterte. Jeg mangler ganske enkelt det genet. jeg mener at design ikke er spesielt demokratisk. Jeg tror på sterke, visjonære, enerådende ledere som lar fotfolket teame, men som styrer det hele med hård hånd. flat struktur er noe flatbankerne kan holde på med på lørdagskveldene. Design er for alvorlig til å la komiteene styre. De teamofile er lykkelig uvitende. De surrer rundt sammen med likesinnende, er motbydelig positive og drikker fredagspils og lytter til den samme meningsløse gitarbaserte musikken fra Seattle og det råder konsensus om alt og snart har også Veidekke og Forsvaret floralprofiler fra bleed/ mission/ superlow/ yokoland/ grandpeople/ skin/ martinkvamme/ nonformat og alle_de_andre.com.   >>

1 Comments:

Blogger Insensatez said...

>> Jeg er hverken sarkastisk eller ironisk, by the way. Jeg er bare dypt og inderlig lei meg. Ølbrølet fra folkedypet, suksessøkerne, mediastøyen, kunnskapsmangelen, dannelsesfraværet, høflighetsunderskuddet, etisk shopping, uartikulerte flokkgjengere, kvasi-intellektuell namedropping – gi meg fire hyllemeter asiatisk voldsfilm og BBC World. Brenn avisene og spreng bygningene. Og Fremskrittspartiet kommer til å vinne fordi de er partiet som tar ansvaret for fritiden din. Og den blir det bare mer av. Lommebokpolitkk uten nasjonale vyer. Gjennom artikulasjon ut av kaos. Det virker hver gang. Nå skal jeg på Ett Glass og spise får-i-kål.

Judith: Har kun et navn jeg foretrekker: SNITT
Etter den minste bestanddelen, tegnet, skriftsnittet, har det en rekke gunstige bibetydninger. Snitt er å åpne noe, en gjennomskjæring, Snittet i øyet, (Buñuel), er også å se, kritisk. Snitt er et navn som ligger i munnen:

– *mleeep mleep* Ja, Snitt hversågod, det er desken [...]

– Hei kjeks, jeg leste en interessant artikkel i Snitt her forleden, as the milf said to the 20-something.

Ferdig arbeid. Retusj og juster!

Å kremte på lederplass går det selvfølgelig an å gjøre en stund*, men også like gjerne holde opp med. Min utydelighet er oftest villet, for ikke å legge føringer på de øvrige tekstene i tidsskriftet. Skal lederen per definisjon være tydelig, ledende? Egil vil teppebombe, selv foretrekker jeg anthrax som kjedebrev, ingen liv trenger å gå tapt, ta på deg verneutstyr og distribuer dette pulveret i fire nye konvolutter. Fortolkende: at sitatene ovenfor kommenterer den strukturelle volden som oppstår når et system satt i system, spinner ut og begynner å bite i sitt eget kjøtt.



Leborgs to intervjuer med henholdsvis Hydros Hanne Haugen og Telenors Anne-Sissel Skånvik er i hovedsak nøytrale tekster, de har magasinets form, the Q&A, samtidig som de får leser så vel som intervjuobjekt til å reflektere over selve ønsket om modernitet, fornyelse og rebranding. Leif Anisdahl på sin side (38) er ikke nøytral, men stillingstakende. Tidsskriftet har en tematisk linje denne gangen, to langleste tekster og en kort, der emnet er MODERNITET. Deler av Redaksjonen traff dessuten Leseren på kakefest nylig. Overraskende nok jobber han midt i målggruppen, som AD på Damm, og det viser seg at Leseren også er en del av det betydelige mindretallet som både mener langlest essayistikk for typografinerder er av det gode og at tiden igjen er overmoden for en skikkelig typografidebatt. Maria Sætre fra Commando Group tar innsparket, hun har lest Christopher Haanes’ essay «Helvetica», spill ball, det blir mer i neste nummer.



Kan det kritiske leses mellom linjene, enn si på dypet av overflaten? Og hva har jeg egentlig lest i det siste? Hvis de plutselig skulle ringe fra Dagens Næringslivs nest siste side, må nattbordet akkurat ha vært på seminar i København, for å treffe bøker som ble med hjem –slik at stablene nådde nye høyder. De aller fleste av disse bøkene må inn i hyller eller rett til anmelder, vi har nemlig både prosjektleder og framdriftsplan i dette tidsskriftet, så det blir skumma melk for min del. Men jeg leser de bøkene jeg setter. Sist Emmanuel Hoquard, En prøve på ensomhet, der en ekspeditrise ’forfremmes’ til senterleder i Peter Waterhouses Blomster.

En figur, la oss si show, don´t tell, så innlysende og absurd samtidig; et tidskrift < > et nyhetsbrev < > et nettsted.

Utkast:
Formen pakker inn et innhold
Formen formidler et innhold

Form ≈ innhold

Orginal:
MATTER IS CONTENT
CONTENT IS MATTER

En figur til, resept på mainstream action:
SEX
VIOLENCE
& THE DESTRUCTION
OF PROPERTY

*lederne I nummer 4/06, 1/06, 6/05, 5/05, 1/05 &c …


JUDITH NÆRLAND

4:19 p.m.  

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home